Trender

IFRS 16: fem ting du bør vite nå

Lesetid:  3 Minutter

Når IFRS 16 trer i kraft i januar 2019, vil det forandre forholdet mellom bedriftene og deres leieavtaler, herunder for kontorlokaler og annen fast eiendom. Her forteller den prisbelønte økonomijournalisten Melanie Wright hva endringene betyr, og hvorfor det er så viktig for bedrifter å sikre at de er godt forberedt.

 

Mange bedrifter leier et bredt spekter av varer til sine virksomheter, for eksempel kontorlokaler eller kjøretøyer. Den siste standarden fra International Financial Reporting Standards, IFRS 16, trer i kraft i januar 2019, og endrer måten virksomheter må identifisere, måle, presentere og rapportere slike leieavtaler på.

1. Vær forberedt på å måtte oppgi leieavtaler i regnskapsbalansen

Ved føring av leieavtaler i regnskap må leietakere i dag skille mellom en finansiell leieavtale som føres i regnskapsbalansen, og en driftsmessig leieavtale utenfor regnskapsbalansen, men ifølge International Accounting Standards Board gjør dette det vanskelig å få et nøyaktig bilde av et selskaps leide eiendeler og tilhørende leieforpliktelser. Når IFRS 16-reglene trer i kraft, må nesten alle leiekontrakter balanseføres som eiendeler og gjeld, noe som løser dette problemet.

2. Vurder kontrakter nøye

Definisjonen av en leieavtale er bredere i henhold til IFRS 16-reglene enn i de gjeldende IAS 17-reglene (International Accounting Standards), så selskapene må derfor vurdere sine kontrakter for potensielle leieelementer som kan faller inn under den nye veiledningen. IFRS 16-reglene sier at en kontrakt inneholder en leieavtale hvis den «gir rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel over tid mot et vederlag» (IFRS 16: 9). For å avgjøre om en kontrakt inneholder en leieavtale, vil det derfor være behov for å fastslå om det foreligger en identifisert eiendel, og om selskapet har rett til å få alle økonomiske fordeler fra bruk av denne eiendelen.

Så hvis selskapet for eksempel leier en del av et lagringsanlegg for oppbevaring av varer, men dette området varierer avhengig av hvor mye plass som er tilgjengelig, vil det sannsynligvis ikke klassifiseres som en leieavtale i henhold til IFRS 16, da ingen spesifikke eiendeler kan identifiseres. Hvis selskapet imidlertid leier en bestemt enhet i lagringsanlegget i en bestemt tidsperiode, kan eiendelen identifiseres, og kontrakten inneholder derfor en leieavtale.

 

3. Gjennomgå nåværende leasingavtaler

IFRS 16 vil påvirke resultatmål og økonomiske forhold som omløpshastighet, belåning, likviditetsgrad, rentedekning og nettoinntekter, så det er viktig at bedriftene er klare for disse endringene. Mange leietakere vil se en økning i kontantstrømmen, siden kun den delen av leiebetalingene som reflekterer renter på leiegjelden, kan føres som finansieringsaktiviteter.

Bedrifter som ikke har tatt med «fryste» bestemmelser knyttet til generelt aksepterte regnskapsprinsipper (GAAP) i deres finansieringsordninger, kan potensielt se brudd på låneavtalene når reglene trer i kraft, da deres registrerte gjeldsnivåer kan stige. Virksomheter med forventede kapitalmarkedstransaksjoner før eller etter IFRS 16 er implementert, må tenke nøye gjennom virkningen på belåningsgraden og vil kanskje revurdere noen av deres leasingbeslutninger.

4. Søk mer fleksible leievilkår

IFRS 16 tillater to unntak. Disse er: leieavtaler med en leieperiode på 12 måneder eller mindre uten kjøpsopsjon, og leieavtaler der den underliggende eiendelen har lav verdi når den er ny. Hvis et selskap for eksempel leier et arbeidsområde i noen måneder, må dette ikke balanseføres. Bedrifter som for tiden har inngått lengre leieavtaler, kan derfor vurdere å søke mer fleksible leiebetingelser, for å bidra til å håndtere effekten på regnskapsbalansen.

5. Revurder type og lengde ved leie av eiendom

Ettersom leie av eiendom, inkludert kontorlokaler, må balanseføres etter innføring av IFRS 16-reglene, kan selskapene velge å gå over til kortere leieavtaler eller outsource kontorlokaler til tjenesteleverandører i stedet. Under de nevnte fritakene vil disse ikke måtte balanseføres, noe som bidrar til å redusere den administrative byrden.

 


Melanie Wright er en prisbelønt britiskbasert økonomijournalist og tidligere økonomiredaktør i The Daily Telegraph. Hun skriver for flere britiske aviser, inkludert The Sunday Times, The Daily Telegraph og The Observer.