Lesetid: 4 Minutter
Med nye supertilkoblinger og et økende antall mennesker som ikke har råd til å bo i byene, er det mulig at vi snart vil kunne bo og jobbe hvor som helst. Futurist Sabrina Faramarzi rapporterer
Se for deg følgende: Du bor i en vakker hytte i en sjarmerende, rolig småby, nær en vakker innsjø – eller kanskje noen fjell eller en strand. Veien til jobb er ikke lenger preget av knuffing og køtrafikk, men heller en rolig 16 minutters gåtur. På slutten av arbeidsdagen kommer du hjem i god tid til å tilbringe kvelden med familie og venner, eller kanskje ta deg tid til å dyrke en hobby. Du har oppnådd noe sjeldent: balanse mellom arbeid og fritid.
Nei, du er ikke pensjonert, du er ikke arbeidsløs, firmaet ditt har ikke flyttet, og du har ikke blitt degradert. I stedet bor du i en verden der virkelig fleksibelt arbeid er normen. Smogen og svetten i byen – det som så lenge ble sett på som det eneste stedet å drive forretninger fra – er fjerne minner, og du stiller deg spørsmålet: Hvorfor gjorde vi ikke dette før?
Å ha en fremgangsrik karriere (eller en hvilken som helst karriere i noen bransjer) har ofte vært avhengig av at man bor og jobber i en by – ofte i hovedstaden. Men etter hvert som den fleksible revolusjonen gjør seg gjeldende, utfordrer folk denne tradisjonelle tanken. Hvorfor skal vi alle bo i byer når det er en hel verden der ute?
Megaby-mania
La oss se litt på virkeligheten igjen. Ifølge FN vil to tredjedeler av verdens befolkning bo i byer i 2030(1). Innen 2030 vil dette mest sannsynlig være megabyer – definert som byer med en befolkning på over 10 millioner mennesker. Per 2017 finnes det allerede 47 megabyer i verden – og de største er storbyområdene rundt Tokyo, Shanghai og Jakarta(2).
Og disse megabyene bringer med seg problemer. Samtidig som de økte mulighetene for arbeid trekker mennesker til byen, blir kampen om rimelige boliger tøffere. Valget for arbeidstakere står ofte mellom en bolig av dårlig kvalitet i en dyr by eller å bli en «superpendler» som bor utenfor bygrensene og reiser i 90 minutter eller mer til jobb hver dag(3).
Forskning viser at begge disse alternativene kan være en belastning både på enkeltpersoner, bedrifter og samfunnet for øvrig. Det er en fremtid full av potensielle bekymringer for arbeidere og lokalsamfunn over hele verden.
Så hva om det fantes en annen måte å gjøre ting på?
Sekundær- og satellittbyer
Det er viktig å erkjenne at prognosene som spår vekst i form av megabyer og økende urbanisering rundt om i verden, er nettopp det – spådommer basert på dagens vaner og ressurser. Men det trenger ikke å være slik. Megabyenes iboende vanskeligheter tvinger allerede selskaper til å revurdere sin strategi. Og som en konsekvens er en mer positiv og demokratisk arbeidsfremtid i anmarsj.
Én respons har vært en fornyet interesse for satellittbyer – nå ikke bare et dårligere alternativ nr. 2, men et alternativ til vanskelighetene megabyer for øyeblikket påfører både mennesker og bedrifter.
Satellittbyer er mindre byer like utenfor en større by – et byplanleggingskonsept som brukes til å skille dem fra forsteder. I stedet for urban utbredelse tilbyr satellittbyer bedrifter muligheten til å kapitalisere på bedre arbeidsmiljøer og ansatte med ny energi, frigjort fra lange pendleveier.
Et annet alternativ er «sekundærbyen» – vanligvis den nest største byen etter hovedstaden. Disse utvikler seg som knutepunkter for kunnskapsrike millennials og eksterne arbeidstakere, som kan nyte storbylivets kultur og tempo, men uten de oppblåste prisene.
I Europa opplever byer som Porto i Portugal og Göteborg i Sverige en tilstrømning av bedrifter og arbeidstakere som ønsker å kapitalisere på byenes etablerte infrastruktur og løftet om en bedre balanse mellom arbeid og fritid. At Århus i Danmark (ofte kalt det nye København) ble kåret til Europas kulturhovedstad i 2017, viser at kunsten – som ofte er en av grunnene til at folk ønsker å besøke byer – kunne vært jevnere fordelt for bedre å komme andre lokalsamfunn til gode.
Megabyenes dager kan være talte
Tilkoblingsmuligheter over kompromiss
Mens satellittbyer og sekundærbyer i dag er et attraktivt alternativ til megabyene, er det likevel en fare for at de til slutt kan lide samme skjebne. Hva da? Vel, trenger vi egentlig å samle oss ved knutepunkter i det hele tatt?
I Parag Khannas bok Connectography ser han for seg en fremtidig global sivilisasjon basert på tilkobling. «Tilkobling, ikke suverenitet, har blitt menneskerasens organiseringsprinsipp», sa han i en TED Talk fra 2016(4). «Vi blir et globalt sivilisasjonsnettverk fordi det er det vi bokstavelig talt bygger.»
Han har rett. Verden er nå mer forbundet enn den noen gang har vært, ikke bare når det gjelder kommunikasjon, men også med hensyn til gjensidig avhengige globale krefter og ressurser. Ved å kjøpe ideen om byen som den eneste veien fremover for globale bedrifter og faglærte arbeidstakere har vi vært blinde for mulighetene utenfor den.
Gjennom økningen i fleksibelt arbeid og teknologiene som understøtter det, kan vi begynne å rive byen ned fra dens opphøyde posisjon. Nettskyen og 5G forvandler Internett og telekommunikasjon, slik at vi kan jobbe fra nesten hvor som helst i verden.
En omkoding av samfunnet
Visjonen bærer bud om en lovende fremtid. Hvor mye bedre kunne bedriftene våre gjøre det hvis vi kunne velge talenter også blant mennesker utenfor vår umiddelbare geografiske nærhet? Hvor annerledes ville veiene våre sett ut uten den store mengden pendlertrafikk hver dag? Hvor mye renere ville luften vår vært? Hvor mye lykkeligere ville vi vært som arbeidstakere?
Ved å tenke nytt om hvor vi jobber, kan vi omkode samfunnet. Å jobbe nær hjemmet i våre lokalsamfunn kan åpne opp muligheter for å jobbe frivillig, tilbringe mer kvalitetstid sammen med familien, koble av sammen med venner og å bli kjent med menneskene som bor der vi bor.
Og med befolkninger fordelt på nytt ut over landene kan rikdom også fordeles jevnere – ved å forandre måten offentlige tjenester, inkludert politi og helsetjenester, finansieres på, og hvordan de tjener samfunnet.
Det kan høres idealistisk ut, men det er ikke urealistisk. Fleksibelt arbeid bringer en slik demokratisering av arbeid og flere muligheter nærmere enn noensinne. Vi er innenfor rekkevidde av en verden der boliger er rimelige, pendleveiene er en (kort) nytelse, der man har funnet en balanse mellom arbeid og fritid, og der du, familien din og lokalsamfunnet rundt gjør det bedre enn noensinne. Fordi: Så lenge man er tilkoblet, spiller det egentlig ingen rolle hvor man jobber fra.
Sabrina Faramarzi er en britiskbasert futurist, journalist og trendanalytiker
Kilder:
(1) https://apnews.com/40b530ac84ab4931874e1f7efb4f1a22
(2) https://en.wikipedia.org/wiki/Megacity
(3) http://www.pewtrusts.org/en/research-and-analysis/blogs/stateline/2017/06/05/in-most-states-a-spike-in-super-commuters
(4) https://youtu.be/i_y5gbEQPvw
