Lesetid: 4 Minutter
Forskere og psykologer står fast ved at en velvalgt duft kan gjøre oss mer produktive. Den eneste ulempen er at luktene ikke oppfattes likt av alle. Av Matt Burgess
På en solfylt dag tidlig på 1990-tallet ble 36 menn og kvinner fra Cincinnati – alle hadde svart på samme avisannonse – betalt 15 dollar hver for å bytte på å sitte i et modifisert lydkammer. Med bare 2 x 2 x 2 meter var det lille rommet teststed for påvirkningen lukter kan ha på en persons konsentrasjonsevne. Frisk luft ble blåst inn i kammeret gjennom en takvifte, og en elektronisk luftrenser sørget for at lukten som allerede fantes der, ble renset bort.
Da de kom inn i rommet, ble hver deltaker utstyrt med en maske. Rundt fire og et halvt minutt inn i den førti minutter lange testen ble luft pumpet gjennom masken, og dette ble gjentatt hvert femte minutt for resten av tiden personen befant seg i rommet. Luften som ble levert rett under deltakernes nese, hadde en av tre dufter: peppermynte, liljekonvall og vanlig luft.
Etter hvert som hver person ble utsatt for luktene, ble de bedt om å følge med på det som skjedde på en datamaskin av typen Apple IIe. De som fikk inn luft av peppermynte og liljekonvall, hadde bedre oppmerksomhet enn de som bare fikk vanlig luft uten lukt. «Disse funnene tyder på at eksponering for duft kan virke som en effektiv form for stimulering under oppgaver som krever høy grad av oppmerksomhet over lengre perioder», skrev forskerne bak studien. Forskningen var blant den første som knytter menneskelige evner direkte til lukt.
Selger lukt?
Mer enn to tiår senere har luktforskningen kommet langt. Luktreseptorene inneholder rundt 1000 forskjellige gener som sender beskjeder til hjernen og gjør slik at mennesker kan gjenkjenne og huske rundt 10 000 forskjellige lukter. En større forståelse av hvordan lukt fungerer, og dens betydning har ført til at bedrifter forsøker å utnytte dette. Markedsførere kan selge ved hjelp av duft.
«Mange hoteller har en egen duft, som betyr at du kan gå til et av deres hoteller hvor som helst i verden og de vil lukte det samme», sier Kathleen Riach, førsteamanuensis ved Department of Management ved Monash University, som har forsket på virkningen lukt har på mennesker. North Carolina-baserte ScentAir sier at flere enn 2400 av deres parfymer brukes av bedrifter i 109 land rundt om i verden.
Kundelisten omfatter blant annet bilprodusenten BMW og sportswearselskapet Under Armor, i tillegg til begravelsesbyråer, veterinærer og kasinoer, som alle bruker duftene deres. Det er mulig å kjøpe en lukt for enhver anledning. Britiske AromaPrime selger luksusdufter, men tilbyr også nisjedufter til museer, som enhjørning, maskinrom på skip og råttent kjøtt.
Med et slikt utvalg av lukter tilgjengelig og en voksende flora av vitenskapelige bevis for at lukter kan forandre folks sinnsstemning og handlinger, kommer det ikke som en overraskelse at mange arbeidsgivere også har blitt interessert i duft. Så langt tilbake som i 2006 rapporterte The Guardian om at et selskap ved navn C-Interactive takket innføringen av aromamaskiner for økt salg og redusert fravær blant personalet(1).
«Lukt påvirker menneskelig atferd ved å advare om fare, men også ved å påvirke kognitiv ytelse», forklarer Derek Clements-Croome, fra School of Construction Management and Engineering ved University of Reading. Psykolog og kognitiv nevroforsker Rachel Herz har på sin side skrevet i Scientific American at «lukter påvirker folks humør, jobbytelse og atferd på flere måter».(2)
Dufter og følsomhet
Ulike lukter kan skape en rekke effekter både på og utenfor arbeidsplassen. «Det er mye forskning som viser at lukter påvirker atferd», legger Sam Warren, professor i ledelse ved Cardiff Business School, til. «Peppermynte har vist seg å øke mental nullstilling/klarhet, sitrusduft fremmer altruisme, og lavendel reduserer angst.» Å innføre disse duftene i kontorlokalene kan derfor bidra til å påvirke medarbeidernes produktivitet. Små mengder lukt som frigjøres rundt en ansatt, kan føre til midlertidig økt effektivitet. Det finnes teknologi som gjør det mulig å frigjøre tilpassede dufter rundt de enkelte ansatte – én person kan for eksempel respondere godt på peppermynte, en annen kan se kognitive forbedringer fra en sitrusaroma.
«Vi ser at enkelte fabrikker i Japan pumper inn sitron-duftende lukter for å kvikke opp de ansatte, og det også har vært tilfeller der peppermynte har blitt brukt i klasserom for å styrke elevenes oppmerksomhet», sier Riach. I en bredt sitert studie viste japanske Takasago Corporation at deres typografer gjorde 54 prosent færre feil når de kunne lukte sitron, 33 prosent færre når lukten av sjasmin var til stede, og 30 prosent med lavendel i luften.
Lukt som virker
Produktiviteten påvirkes også av luftforhold som ikke er direkte knyttet til lukt. I en studie fra 2015(3) ledet av professorer ved Harvard University, tilbrakte 24 personer 6 fulle arbeidsdager i et miljømessig kontrollert kontorlokale, med ulike nivåer av karbondioksid tilsatt luften. Resultatene viste en 61 prosent økning i kognitiv funksjon når de ansatte ble eksponert for grønnere omgivelser.
Men når det kommer til kunstig lukt, er det ikke nødvendigvis noen enkle produktivitetsfremmende triks som kan være til hjelp på tvers av hele kontorer. Bare å pumpe inn luft med sjasmin betyr ikke at folkene som utsettes for luften, jobber mer produktivt. «Lukter er minnenes hage», sier Clements-Croome. Warren forklarer at lukt er direkte forbundet med hjernens limbiske system – som har å gjøre med følelser, minner og opphisselse. «Det er nærmest programmert til å huske gamle minner umiddelbart, selv om vi ikke helt kan plassere disse minnene når vi lukter noe», sier Warren.
Det betyr at det er mulig – basert på egne personlige minner – at én person reagerer godt på en lukt, mens samme lukt for en annen kan ha en negativ effekt. «Du kan sette på hodetelefoner for å stenge ut lyd (hvis du er på et kontor), og du kan lukke øynene for å unngå å se noe, men lukt kommer inn i kroppen din gjennom nesen og munnen når du puster, så det kan virke veldig påtrengende», sier Warren.
Riach går videre og råder arbeidsgivere til å være forsiktige med å installere luktsystemer for hele kontorer. «Ansatte er stadig mer følsomme overfor å føle seg "lurt" av sine arbeidsgivere, så hvis man prøver å bruke lukt til slike formål, kan dette oppfattes som manipulerende og føre til beskyldninger om uetisk praksis og kynisme fra ansatte», sier hun. For lukt er det det personlige som gjelder.
Matt Burgess er en prisbelønt britisk journalist og forfatter, som jobber for bladet Wired i Storbritannia
Kilder:
(1) https://www.theguardian.com/money/2006/may/08/careers.theguardian5
(2) https://www.scientificamerican.com/article/do-scents-affect-peoples/
(3) https://ehp.niehs.nih.gov/wp-content/uploads/advpub/2015/10/ehp.1510037.acco.pdf
