De endelige kostnadene for en krise

Produktivitet

De endelige kostnadene for en krise

Lesetid:  2 Minutter

Når katastrofen inntreffer, rammes bedrifter hardere økonomisk enn summen av forsikringspolisen deres. Her er noen andre (større) kostnader å forberede seg på.

 

Risikoledere i selskaper bærer et tungt ansvar når det gjelder å beskytte ressurser og budsjettere for en eventuell katastrofe, enten den er naturlig eller menneskeskapt. Det er ikke bare de økte utgiftene for kontorteknologi, eiendom og lønn som gjør at mer står på spill. Den økende kompleksiteten i verden generelt betyr at selskaper står overfor en større sjanse for at uforsikrede tap kan ramme dem når de allerede ligger nede.

Det er ´én ting å ta kostnaden for kontorutstyret og infrastrukturen og legge den til beløpet for tapt inntekt når teamet må stanse arbeidet midlertidig – ting som enkelt kan dokumenteres i forsikringsdekningen. Men det finnes nok et lag av skjulte kostnader etter de mer umiddelbare. Det er mye vanskeligere å feste en prislapp på slike kostnader, noe som betyr at de fleste forsikringspoliser for selskaper ikke inkluderer dem.

Ta skade på omdømme. Hvis for eksempel bedriften opplever et cyberangrep, er det ikke så enkelt å starte opp driften som vanlig igjen når systemene er oppe og de tapte timene har blitt dekt av forsikringen.

Hvis dette bruddet på systemene førte til en mangel på tillit fra forbrukere og investorer, kan selskapet oppleve en brå nedgang i aksjekursen. Hvis det skjer, vil du ikke bare oppleve et verditap, men det vil bli nødvendig å tildele ressurser for å bygge opp igjen investortillit og utføre korrigerende tiltak for PR og markedsføring.

Når selskaper hovedsakelig bruker forsikringspoliser for å gjenopprette driften, er potensialet for uforsikrede tap som tar knekken på bedrifter, større. Men det finnes måter risikoledere kan ta en mer omfattende tilnærming når de formulerer en plan for å få bedriften i gang igjen, som tar hensyn til disse uforutsette (og ødeleggende) potensielle tapene som kriser kan forårsake. Det å beregne de endelige kostnadene for en katastrofe krever at risikoledere tenker forbi de vanlige kostnadene med å drive et selskap og tar et større perspektiv.

Ja, det er en utfordring å gå til driftssjefen og anbefale at budsjettet må brukes på å installere flombarrierer for en betydelig pengesum som er lik summen av forsikringselementene. Men en risikoleder kan overbevise en driftssjef ved å ta seg tid til å beregne projiseringer for uforsikrede tap. Hvis en flom kan koste millioner i uforsikrede tap – tapte kunder, panikkslagne investorer, et fall i inntektsveksten som er vanskelig å gjenopprette – da virker det å betale for beskyttelse brått som et bedre alternativ.

Ved å forberede seg på et totalt økonomisk tap heller enn å stole på en vanntett forsikringspolise, vil risikoledere sannsynligvis finne muligheter til å investere i løsninger som kan berge selskapet senere, før det er for sent.

I dag finnes katastrofegjenoppretting som hjelper risikoledere å ta en mer helhetlig tilnærming i planlegging for katastrofer i arbeidsplassen. Risikoledere kan forberede, budsjettere og gi andre avdelinger råd med gjennomført scenarioplanlegging, grundige databehandlingsprosesser og god rådgivning fra spesialister på en rekke felter. Slike spesialister, som kan garantere gjenoppretting av kontorplassen, kan gi en sann innsikt i de økonomiske konsekvensene selskapet kan oppleve i en katastrofe.

 

Se på Regus’ testbare løsninger for katastrofegjenoppretting