Lesetid: 5 Minutter
Med den digitale revolusjonen som tillater oss å jobbe når som helst, hvor som helst, har en rekke eksperter spådd kontorets død. Men de var for tidlig ute. I de siste årene har noen av de sterkeste talsmennene for hjemmekontor gått tilbake og endret sine fleksible arbeidsordninger, og lokket de ansatte tilbake til sine fysiske kontorer.
Fordelene med hjemmekontor er åpenbare for enkelte ansatte i enkelte bransjer. Men et felles fysisk arbeidssted har fortsatt stadig relevans og en symbolsk betydning for arbeidstakerne i det nye århundret.
Vårt nåværende arbeidsmiljø er resultatet av over 100 år med teknologiske endringer. I det 20. århundret gjorde telefonen det mulig å bygge kontorer på avstand fra selve fabrikkene. Senere førte stigende tomtepriser og stålkonstruksjonsteknikker til interesse for utviklingen av skyskrapere. Kontorer utviklet seg til romslige, åpne miljøer med hundrevis av ansatte, noe som også underbygget det klare skillet mellom hjem og arbeid.
Den nyere utviklingen innen kommunikasjonsteknologi har gjort det mulig for oss å jobbe virtuelt og ha med oss et fullt fungerende kontor hvor enn vi går.Resultatet har vært en reduksjon i kontorkostnader og økt fleksibilitet for de ansatte, spesielt arbeidende foreldre. Ifølge en nylig Gallup-meningsmåling sa 43 prosent av amerikanerne at de brukte i det minste noe tid på å jobbe fra en ekstern plassering i fjor, opp fra 9 prosent i 1995. Denne raske transformasjonen førte til spådommer om at kontoret kunne bli en ting fra fortiden.
Men det var teknologiselskapene som ledet an i motreaksjonen mot arbeid hjemmefra. Yahoos CEO Marissa Mayers overraskende kunngjøring i 2013 om at selskapet ville kreve at alle ansatte jobbet fra et av selskapets kontorer, markerte et vannskille. Da hun skulle forklare beslutningen, fortalte Mayer: «Folk er mer produktive når de er alene. Men de er mer samarbeidende og nyskapende når de er sammen.»
I mars 2017 reverserte også en av de mest fremtredende talsmennene for arbeid hjemmefra sine retningslinjer. Etter flere kvartaler med fallende inntekter informerte IBM sine over 2000 amerikanske ansatte at de ikke lenger kunne jobbe hjemmefra. Selskapet fortalte Bloomberg at det å få staben tilbake til en tradisjonell arbeidsplass kunne gjøre de ansatte raskere, mer produktive og mer kreative. «IBMs strategi handler om å bruke den beste arbeidsmetoden for arbeidet som gjøres», sa en talsmann for selskapet. «For eksempel arbeider små, tverrfaglige team av ingeniører, kodere, prosjektledere og designere i umiddelbar nærhet til hverandre, ofte direkte med kunder eller sluttbrukere, i arbeidet med kontinuerlig å generere og videreutvikle ideer.»
Selv de mest teknologisk avanserte selskapene har blitt tvunget til å innse at arbeid hjemmefra har ulemper og utilsiktede konsekvenser, i tillegg til fordelene med hensyn til fleksibilitet. Fremveksten av hjemmearbeidere og kaféarbeidende i kreative yrker har også ført til en fornyet verdsettelse av kontorets fordeler, fra samarbeidsmulighetene i et felles fysisk område til fordelene ved en sterk selskapskultur.
Forskning støtter synet om at de kreative samarbeidsmulighetene i kontormiljøer ikke bare kan gjenskapes på skjermene på våre smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner.Studier utført av Justin Kruger ved New York University har vist hvordan vi konsekvent overvurderer vår evne til å kommunisere via e-post og fyller mangelfull kommunikasjon med feilaktige gjetninger. Samtidig har arbeidet til Robert E. Krauts ved Carnegie Mellon University vist hvordan digital teknologi ikke har klart å skape miljøer der samarbeid lykkes så godt som det gjør på kontoret. Felles fysiske rom og nærhet til hverandre er avgjørende for effektiv forståelse mellom ansatte.
Fleksibelt arbeid har heller ikke alltid forbedret arbeidernes liv; for mange har avhengigheten av digital kommunikasjon gjort grensene mellom arbeid og hjem uklare. Som Anne Bardoel ved Monash University påpeker, har teknologien «økt vår evne til å jobbe hjemmefra og utenfor faste arbeidstider, men samtidig har den økt forventningen om at vi skal gjøre det». På denne måten kompliserer arbeid hjemmefra den vanskelige balansegangen mellom arbeid og fritid som ansatte allerede står overfor, ytterligere. Andre forskere har identifisert det de kaller «fleksibilitetsstigma», der hjemmearbeidene i ledende stillinger føler at de må legge ned mange timer på kveldene og i helgene for å vise sin lidenskap for jobben, og frykter at de ellers vil de bli forbigått ved fremtidige forfremmelser. «Du må bevise at du er jobben verdig ved å gjøre den til det sentrale fokuset i livet ditt – ja, til det ubestridte sentrale fokuset i livet ditt», sier Joan C. Williams, direktør for Center for WorkLife Law ved University of California, Hastings College of the Law. «Teknologi setter nå ingen grenser for arbeidet. Så vi må sette disse grensene gjennom sosiale normer.»
De ansatte har også lagt merke til effektene av nye arbeidsmåter. Akshat Rathi, skribent for nettmagasinet Quartz, sørger over tapet av øyeblikkene ved vannkjøleren med spontan brainstorming kollegaer imellom, kollegaer som nå jobber fra praktisk talt alle verdens hjørner. Han sier at det store utvalget av tekniske løsninger for kommunikasjon i dag – som Slack, Skype, Google Hangouts, Ciscos webkonferanser og til og med tradisjonelle telefonsamtaler – ikke kan erstatte tilfeldige treff med kollegaer når det gjelder å finne inspirasjon til nye ideer. «Vi har kanskje videosamtaler på nesten alle meldingstjenester i dag, men det erstatter ikke samtaler ansikt til ansikt», sier Rathi. «De subtile uttrykkene i noens ansikt eller i kroppsspråket deres, noe som ofte går tapt i en Skype-chat, utgjør et viktig lag med uuttalt kommunikasjon. Derfor er slike samtaler avgjørende for å bygge tillit mellom teammedlemmer.»
Selskapene tilpasser seg ved å forsøke å finne en balanse mellom fjernsamarbeid og samtaler ansikt til ansikt. For selskaper som flysøk-eksperten Skyscanner, som har 900 ansatte som jobber på tvers av tidssoner og geografiske områder, er dette en nødvendighet. En ansatt ved selskapets kontor i Barcelona kan logge seg inn eksternt for å se en fellespresentasjon fra kollegaer ved kontorene i Miami og Singapore. Men det legges også vekt på at de ansatte skal tilbringe tid sammen på samme sted. «Ved våre britiske kontorer er de første timene av dagen typisk satt av til møter», forteller Ruth Chandler, Chief People Officer i Skyscanner.
De ansatte bekrefter fordelene med en slik balanse. Programvareingeniør Matteo Ruina sier at han utnytter fleksible arbeidsordning til å jobbe eksternt fra hjemlandet Italia. Men han drar fortsatt nytte av tiden han tilbringer på London-kontoret i tett samarbeid med resten av teamet. «Jeg setter virkelig pris på økter på kontoret sammen med kollegaene mine for en brainstorming eller for å løse et vanskelig problem», sier Ruina. «Å være på en felles arbeidsplass bidrar også til å utvikle gode arbeidsforhold og gir meg muligheten til å bli kjent med andre mennesker som jeg ikke jobber med direkte.»
Det vi er vitne til, er ikke kontorets død, men nye utviklingstrekk på området. Byggingen av et nytt hovedkvarter til USD 5 milliarder for Apple i California er et monumentalt eksempel på at et av verdens mest innovative teknologiselskaper investerer i fysiske kontorer. Det viser hvordan bedriftene beveger seg mot et flytende arbeidsmiljø som forbedrer yrkeslivet – der de ansatte fortsatt har et tildelt skrivebord, men der de kan bevege seg fritt mellom stille arbeidsområder og uformelle fellesområder, kafeer og terrasser.
Futuristiske design som disse viser hvordan selskapene satser på en fremtid som utnytter kraften i slike improviserte møtene mellom ansatte og deres kreative samarbeid.Det kan tross alt hende at den neste store ideen ser dagens lys her.
