Hands adding post-its to a black board

Beretninger

For mye informasjon? Forstå din sosiale helse

Lesetid:  4 Minutter

Vi er hypersammenkoblet, men likevel isolert – og dette har en alvorlig innvirkning på produktiviteten vår, sier nettverksguru Julia Hobsbawm.

 

Vi lever i en tid av overflod. Selv om presset om å holde seg konkurransedyktig og oppdatert er større enn noensinne, faller den globale produktiviteten med en hastighet som stadig forundrer økonomene (1).

Men dette bør ikke komme som noen overraskelse. Forskning viser at overflod bremser produktiviteten snarere enn å øke den (2). Det er en tydelig sammenheng mellom svak vekst/produktivitet og bedriftslederes vilje til å jobbe med trivsel og andre alternative faktorer. Dataene om produktivitetseffektene ved å ha glade, motiverte arbeidstakere er overbevisende.

Svaret på synkende produktivitet er etter min mening å omfavne «sosial helse» – å vite hvem og hva du skal samhandle med, og når. Der god fysisk og psykisk helse avhenger av ernæring, trening og søvn, setter sosial helse fokus på kunnskap, nettverk og tid når det gjelder hva enkeltpersoner og organisasjoner trenger for å fungere godt.

Bier er på mange måter en god illustrasjon på sosial helse. Biene organiserer seg sosialt og industrielt på en av de mest effektive måtene som finnes på jorden. Og de får ting gjort. Lærdommen er klar: Økt sosial helse gir økt produktivitet.

Så hvordan kan vi gjøre dette?

1. Dagboken som hjelpemiddel

Jeg kan ikke understreke betydningen av å bruke dagbok og en tidsplan i det private og profesjonelle liv nok. Se på mønstrene i dagboken din, se betydningen av dem, og identifiser mønstrene som fungerer best. En time på begynnelsen eller slutten av dagen til å ta deg av innboksen din, eller kanskje et par-tre dager til bare å tenke (ja, faktisk!) er ulike måter du kan rydde opp i alle forstyrrende forpliktelser på.

2. Frakobling

Du kan trenge den mentale ekvivalenten til å faste – å koble av snarere enn å brenne ut. Organisasjoner som er «påkoblet» med lysene på, alltid med summende lyd, som for eksempel sykehus, er ofte de som også rammes av katastrofal «frakobling». Mennesker er ikke datamaskiner; vi må slå oss selv av med jevne mellomrom. Å bruke kanskje en sjettedel av uken sammen med familien eller i lokalmiljøet uten at alt handler om teknologi, kan være avgjørende for å overleve og blomstre.

3. Tankemangfold

Omgi deg med folk som tenker annerledes enn deg, som kan andre ting, som har en annen alder, eller som kommer fra en annen bakgrunn. Dette betyr ikke at du skal invitere konflikt inn i livet ditt – diskusjoner og krangling kan føre til det motsatte av konsensus. Men vær oppmerksom på for mye likt
tankesett, for mye gruppetenkning.

Les kroppsspråk i rommet for å fornemme om kollegaer er uenige i noe eller har andre ideer, og inviter dem til å snakke høyt. Les bredere, slik at du plukker opp perifere ideer i tillegg til de allmenne. Lær å tenke på en mer mangfoldig måte selv. Hvis du bare rekrutterer folk med bestemte typer kvalifikasjoner, bør du tenke igjen. Sett sammen et jazzensemble, ikke et stivt og formelt orkester.

Julia Hobsbawm

Julia Hobsbawm er forfatter av boken Fully Connected: Surviving and Thriving in an Age of Overload

 

4. Design din egen bikube

Hvor og hvordan du jobber, kunne ikke vært viktigere. Husk hvor viktig det er å være produktiv og å føle seg viktig for å engasjere seg i det man gjør. Hvis du jobber et sted du hater, enten på grunn av selve jobben eller stedet eller pendlingen, bør du være oppmerksom på at dette vil påvirke ytelsen din like mye som å gå på feil diett eller ha dårlig motivasjon på treningsstudioet.

Se på mønsteret for hvor og hvordan du jobber. Hvis du jobber i en virkelig stygg bygning eller har en slitsom pendlereise, må du være klar over hvordan dette påvirker deg negativt, og finne taktikker for å redusere påvirkningen. Det kan være å laste ned noen gode podcaster å høre på, eller det kan være å lese The 4-Hour Work Week av Tim Ferriss og sørge for at du jobber produktivt og fleksibelt – til fornøyelse for kollegaer og sjefer – andre steder enn på jobben.

5. De «sosiale seks»

I politikk er regjeringskollegiet selve arkitekturen av mennesker og aktører man omgir seg med – menneskene du kan henvende deg til for råd, kritiske tilbakemeldinger, informasjon og veiledning. Nettverksekspert Zella King kaller dette for «det personlige styrerommet». Jeg vil kalle dette dine «sosiale seks» – det vil si seks grupper av folk du kjenner, som du har med å gjøre på en eller annen måte. Dette inkluderer venner, familie, kolleger, arbeidskollegaer, personer du har mistet kontakten med, og folk du har lyst til å bli bedre kjent med.

Jobb med å etablere, utvikle og opprettholde dine «sosial seks». Ring noen du ikke har snakket med på en stund. Avtal å ta en kaffe og prate om siste nytt. Hold deg i bevegelse og utvikle relasjonene dine snarere enn bare å la dem finnes i elektroniske nettverk uten menneskelig tilstedeværelse.

6. Kunnskapsdashbordet

Vi teller kalorier og sørger for å få i oss frukt og grønnsaker hver dag – hvorfor stiller vi ikke lignende mål for vårt kunnskapsinntak? Et kunnskapsdashbord er løsningen. I stedet for å møte alle nyheter som en vegg som kan krasje over deg når som helst, kan du dele informasjonen inn i seks kjernetyper, slik at du kan sørge for å fordele tiden din riktig.

Dashbordet ditt bør inneholde elementer fra alle følgende områder: nyheter og synspunkter – en generell bevissthet om hva som skjer i verden; ditt spesialfelt – en dypere forståelse av ditt eget felt; kulturell tidsånd – hva folk snakker om; TV, radio og podcaster – som lar deg innta informasjon på en annen måte; lange og korte aviser og/eller magasiner – der du leser på ulike måter og bruker ulike deler av hjernen; samt live-arrangementer, ansikt til ansikt med informasjon – å se, leve og dele det.

Med denne blandingen av informasjon – kunnskapsdashbordet – som i det minste forsøker å organisere alt det den tidligere amerikanske utenriksministeren Donald Rumsfeld kalte «de kjente ukjente», blir det litt lettere å navigere i en verden av overflod. Å bli litt mer med i tiden. Kanskje til og med – med litt flaks – fullstendig med i tiden.


 

Julia Hobsbawm er besøkende æresprofessor i sosial arbeidshelse ved Cass Business School, City, University of London og forfatter av boken Fully Connected: Surviving and Thriving in an Age of Overload, som har vært nominert til CMI Business Book of the Year. Hun er også skrivende redaktør for Thrive Global, mediefirmaet grunnlagt av Arianna Huffington. Se mer på juliahobsbawm.com

Kilder:

(1) https://www.economist.com/buttonwoods-notebook/2017/01/11/the-curious-case-of-missing-global-productivity-growth

(2) https://www.mckinsey.com/business-functions/organization/our-insights/recovering-from-information-overload