An overhead view of school books, pens and hands

Produktivitet

Så mye å lære: slik hacker du hjernen din

Lesetid:  5 Minutter

Det moderne sinnet distraheres lett, noe som betyr at hukommelse er en type ferdighet som nedprioriteres. Matthew Jenkin ser på hvordan folk kan skape nye læringsmønstre for bedre produktivitet.

 

Våren 2006 ble Joshua Foer kronet til USAs hukommelsesmester og satt ny rekord i «Speed Cards» ved å huske rekkefølgen på en tilfeldig stokket kortstokk med 52 kort på 1 minutt og 40 sekunder. Denne fantastiske prestasjonen var imidlertid ikke resultatet av et medfødt spesielt talent. Det var fruktene av ett års trening i en gammel husketeknikk kalt loci- eller «hukommelsespalass»-metoden.

Husketeknikken ble brukt av grekerne og romerne for å huske lange, kompliserte taler og kombinerer visualiseringer basert på vårt romlige minne og kjente miljøer. Og teknikken er ikke bare for dem som konkurrerer i hukommelse. Det kan hjelpe hver og en av oss med å forbedre hukommelsen. En studie fra 2017 (1) viste at ikke-profesjonelle kunne oppnå en lignende hukommelse etter bare seks ukers trening.

Betydningen av læring

Fra å gi perfekte ordrette presentasjoner til å lære seg nye ferdigheter – læring på jobben er et åpenbart viktig område. Så hvorfor bruker vi ikke allerede denne og andre svært effektive metoder til å lære bedre? Og hvorfor bør vi se etter nye måter å lære på for å bli mer produktive i jobbene våre?

Fordi vår nåværende tilnærming til læring ifølge ekspertene er fundamentalt feil. Teorien om «læringsstiler» (2), som er populær blant lærere (ideen om at man lærer best enten visuelt eller muntlig), ble for eksempel nylig avvist av forskere som ikke mener det er bevis for oppfatningen om at det å skreddersy opplæring til enkeltpersoner forbedrer læringen.

Formelle utdanningsprogrammer sliter også med å forberede studenter på kravene som stilles i den moderne verdenen, hevder dr. Tomas Chamorro-Premuzic. Bedriftspsykologen forklarer at den tradisjonelle, lineære tilnærmingen til å overføre kunnskap fra en person til en annen ikke lenger engasjerer moderne elever med gode digitale ferdigheter, men som også distraheres lettere (3).

 «Vi må bevege oss mot en mer erfaringsbasert form for læring», sier han. «Hvis du ser på suksessen til prosjekter som TED, som virkelig blander opplæring og underholdning, fungerer disse presentasjonene fordi de er kortere, de er mer konsise, samtidig som det legges mye arbeid i å understreke hovedbudskapet, fortelle en historie og gi en opplevelse som det er mer sannsynlig at man vil huske senere.»

Lærevillighet

De raske teknologiske og sosiale endringene i den moderne verdenen betyr at det nå er mer etterspørsel etter ansatte som er tilpasningsdyktige og lærevillige snarere enn at man bare innehar teknisk kompetanse. Et selskap som Google har for eksempel sagt at det
viktigste de ser etter når de ansetter nye personer, er lærevillighet (4).

Heldigvis betyr nevroplastisitet (5) – hjernens evne til å omorganisere seg selv både fysisk og funksjonelt – at voksne kan endre sine dypere læringsmønstre gjennom fokusert oppmerksomhet, besluttsomhet og hardt arbeid. Så hvis moderne arbeidstakere må lære seg nye ting for ikke å bli hengende etter – hvilke praktiske metoder kan de bruke for å utvikle nye måter å lære på?

En skolegutt som leser tekstbøker

Læring stopper ikke i det vi forlater skolen

 

Kulturelle hensyn

Først er det viktig å finne ut hvilken betydning kultur har for hvordan vi lærer. Mens det å lære seg ting på rams er den mest populære metoden i østasiatiske land som Kina og Sør-Korea, er det bevis for at dette ikke er den eneste faktoren som bestemmer barnas gode resultater i internasjonale tester.

En studie fra Institute of Education (6) viste at barn av innvandrere fra disse landene fortsetter å score like høyt selv om de får opplæring i mer gjennomsnittlige skolesystemer.

Dr. John Jerrim, forfatter av studien, konkluderer med at «holdningene og oppfatningene østasiatiske foreldre overfører til barna sine, er et viktig bidrag til deres gode akademiske prestasjoner.»

Med stadig mer flerkulturelle kontorer – hva er virkningen av å jobbe sammen med kolleger fra hele verden som kanskje har en radikalt forskjellig læringstilnærming? Forskning viser at det å ha mer sammensatte team kan gi forretningsmessige fordeler.

En McKinsey-rapport fra 2015 (7) om 366 aksjeselskaper viste at selskapene som var blant fjerdedelen med størst etnisk og rasemessig mangfold i ledelsen, hadde 35 prosent større sjanse for å ha økonomiske resultater over bransjemedianen.

Å jobbe sammen med mennesker som er annerledes enn en selv, kan også utfordre hjernen din til å overvinne faste måter å jobbe på og dermed styrke hjernens ytelse. I en studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology, basert på vurderingspaneler, dokumenterte forskerne at etnisk mangfoldige team var bedre i stand til å fokusere på fakta (8).

I en annen studie publisert i Economic Geography, konkluderte forfatterne med at bedrifter som ledes av kulturelt mangfoldige lederteam, var mer innovative og hadde større sannsynlighet for å utvikle nye produkter enn de med homogen ledelse (9).

Dr. Chamorro-Premuzic mener at det å kunne utvikle forståelse for atferden til kollegaer fra andre kulturer og land er en kompetanse som er ettertraktet i dagens globale arbeidsstyrke. «Den viktigste fordelen med dette er at man er i stand til å samhandle med et mye større antall mennesker», sier han. «Når du sender noen til utlandet på diplomatisk oppdrag eller i forretningsøyemed, vil du ikke bare at vedkommende skal snakke språket, men også forstå hva folk i andre land verdsetter.»

«Det er en grunnleggende type læring som er svært etterspurt innen den kognitive eliten av kunnskapsarbeidere, som faktisk ikke bare har muligheten til å bo på forskjellige steder, men som også har lyst til det.»

En tilnærming basert på forestillingsevne

Når man skal snakke om læring, er det vanskelig å komme utenom hukommelse. Loci-metoden er bare en måte vanlige mennesker kan «lure» hjernen til å fokusere bedre og i sin tur øke produktiviteten på jobb. Ifølge Bradley Love, professor i kognitiv, eksperimentell psykologi ved UCL, har romlig læring en betydelig innvirkning på vår evne til å huske.

Det er en metode som i utgangspunktet kan virke lite intuitiv, spesielt for de av oss som pugget til eksamen eller presentasjoner natten før. Selv om dette kan være effektivt for å huske informasjon på kort sikt, hevder Love at det er lite sannsynlig at du virkelig vil mestre kunnskapen og huske den måneder eller år senere.

Kontekst er også veldig viktig (10). Hvis du for eksempel forbereder en presentasjon, kan du prøve å gjenskape miljøet du vil være i på selve dagen. «Det høres rart ut, men hvis jeg skal holde et foredrag på en stor konferanse, prøver jeg å finne et lignende rom og går gjennom det, går opp til foreleserpodiet, ser for meg talen og hvordan den skal begynne», forklarer Love. «Det er mer realistisk trening, og det blir mer sannsynlig at jeg husker hva jeg skal si, fordi jeg er i den faktiske konteksten der jeg skal gjøre det.»

Distraherende tider

Love legger til at distraksjon er et stort hinder for moderne elever og studenter, og hevder at mange undervurderer kostnadene dette har med hensyn til produktivitet. «De små distraksjonene virker ikke så store i seg selv, men hvis man legger dem sammen, har du kanskje mistet 25 prosent av dagen – 10 minutter eller 30 sekunder om gangen», sier han. «Alle tror de er dyktige på multitasking, men veldig få er det egentlig. Det som føles bra, er ikke alltid det beste for jobbytelsen. Så vær oppmerksom på hva som faktisk fungerer for deg.»

I en artikkel publisert i Harvard Business Review (11), anbefaler eksperter en tredelt metode for bedre fokus. Paul Hammerness, assisterende professor i psykiatri ved Harvard Medical School, og Margaret Moore, grunnlegger og CEO i Wellcoaches Corporation, hevder at teknikken bidrar til å roe ned et distrahert sinn. Teknikken innebærer først å bli oppmerksom på alternativene dine, deretter puste dypt og vurdere disse alternativene, og til slutt velge alternativ basert på denne grundige gjennomgangen.

Søvn (12) og mindfulness-meditasjon (13) har også en dokumentert effekt på læring ved at konsentrasjon og hukommelse forbedres. Uansett hvilken metode du velger, er intensjon avgjørende for å lykkes. Så husk å følge lidenskapen, fordi, som dr. Chamorro-Premuzic legger til: «Det er når menneskers egne verdier og interesser stemmer overens med oppgavene, rollen eller jobben, at de lærer mest. Disse to tingene kan høres i overkant intuitive og åpenbare ut, men de er hovedgrunnene til at folk ikke lærer mer – de vet ikke hva de er gode på, og de jobber innenfor feil område.»


 

Matthew Jenkin er en britisk frilansjournalist og tidligere redaktør av Guardian Careers, The Guardian-avisens side for jobbsøkere og folk på vei ut i ny karriere

Kilder:

(1) http://dx.doi.org/10.1016/j.neuron.2017.02.003

(2) https://www.theguardian.com/education/2017/mar/12/no-evidence-to-back-idea-of-learning-styles

(3) http://time.com/3858309/attention-spans-goldfish/

(4) http://www.businessinsider.com/this-one-trait-will-help-you-get-hired-by-google-2016-7?IR=T

(5) https://www.huffingtonpost.com/debbie-hampton/the-10-fundamentals-of-re_b_9625926.html

(6) https://www.theguardian.com/world/2014/oct/09/east-asian-school-success-culture-curriculum-teaching

(7) https://www.mckinsey.com/business-functions/organization/our-insights/why-diversity-matters

(8) https://hbr.org/2016/11/why-diverse-teams-are-smarter

(9) https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1111/ecge.12016

(10) http://gocognitive.net/interviews/effect-context-memory

(11) https://hbr.org/2012/01/train-your-brain-to-focus

(12) https://www.theguardian.com/science/2016/aug/23/sleep-resets-brain-connections-crucial-for-memory-and-learning-study-reveals

(13) https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs12671-014-0285-3