Lesetid: 4 Minutter
Dårlig mental helse blant arbeidstakere koster bedrifter milliarder i tapte inntekter, og fleksibelt arbeid kan utgjøre en del av løsningen. Emily Reynolds utforsker det nåværende landskapet i Storbritannia.
Byrden av psykisk sykdom på arbeidsplassen er ikke ubetydelig. Ifølge Mental Health Foundation(1) har nesten en av syv erfaringer med det; 12,7 prosent av alle sykedager i Storbritannia kan tilskrives psykiske lidelser, samtidig som det er anslått at bedre støtte for psykisk syke kan spare britiske selskaper for GBP 8 milliarder kroner hvert år.
Interessant nok ser man stadig flere bevis på at fleksibelt arbeid kan bidra til å lette denne byrden. En studie(2) fra Durham University i 2010 viste at fleksible jobbordninger som «øker arbeidstakernes kontroll og valgmuligheter», hadde en positiv effekt på en rekke helseindikatorer – søvnkvalitet, tretthet og opplagthet, blodtrykk og mental helse – så vel som «sekundære» faktorer, herunder følelsen av fellesskap og sosial støtte på arbeidsplassen.
En annen studie utført av Kingston University på vegne av Chartered Institute of Personnel and Development (CIPD)(3), viste at arbeidstakere på fleksible kontrakter hadde en tendens til å være mer følelsesmessig engasjert, mer fornøyd med jobben, mer tilbøyelige til å snakke positivt om organisasjonen og mindre tilbøyelige til å slutte i jobben.
Også britiske myndigheter utga en rapport(4) som oppfordret arbeidsgivere til å tilby fleksibelt arbeid nettopp av denne grunn, og daværende helseminister beskrev dette som «helt avgjørende for trivselen». Med disse sammenhengene mellom fleksibelt arbeid og mental helse i bakhodet stiller mange britiske bedrifter seg spørsmålet om hvordan man best kan implementere fleksible arbeidsordninger.
Ikke lenger bare ni til fire
Tradisjonelt ble kontorarbeid gjort etter en fast tidsplan – som regel ni til fire eller ni til fem. Nå lar mange bedrifter de ansatte jobbe til ulike tider – noen ganger klemmer man inn en vanlig arbeidsuke på færre, lengre dager eller man starter eller slutter på et senere tidspunkt.
Mind, en britisk organisasjon for mental helse, peker også på at fleksibel arbeidstid – som gir ansatte større kontroll over nøyaktig hvilke tidspunkter de jobber på – kan gi en «bedre balanse mellom arbeid og fritid, en mulighet til å unngå travle pendlereiser og reisekostnader, samt muligheten til å benytte seg av behandlingstimer midt på dagen» – som alt er viktig for personer som sliter med psykisk lidelse.
Å kunne starte senere på dagen kan være en velsignelse for dem som synes det er vanskelig å stå opp tidlig – for eksempel på grunn av beroligende medisiner.
Generelt kan fleksible arbeidstider også «hjelpe folk med å balansere kravene på jobben med kravene i deres personlige liv mer effektivt», forklarer professor Kinman. «Det er bevis som antyder at folk som jobber fleksibelt, rapporterer om bedre trivsel og er mer fornøyd med arbeidet», sier hun.
Redusert arbeidstid
En reduksjon i antallet arbeidstimer kan også forebygge utbrenthet – som enkelte undersøkelser(5) antyder kan berøre over en halv million mennesker bare i Storbritannia. En studie fra 2015(6) viste at redusert arbeidstid hadde en positiv effekt på søvn, hukommelse, negative følelser, søvnighet, tretthet og utmattelse. En annen studie(7) anbefalte arbeidsgivere å redusere arbeidstiden for personer med psykiske problemer, for å «redusere byrden av dårlig psykisk helse i den arbeidende befolkningen».
Fleksible jobbordninger som øker de ansattes kontroll, har vist seg å forbedre trivsel og styrke mental helse.
Fjernarbeid
Men endrede arbeidstider er ikke den eneste måten å forbedre mental helse på arbeidsplassen på. En forandring av miljøet – slik at ansatte kan jobbe vekk fra kontoret – kan også hjelpe. Forskning(8) har vist at fjernarbeid kan være til nytte for psykisk helse og ikke bare bedre trivselen, men også jobbtilfredsheten(9). Å jobbe hjemmefra eller fra et delt kontorlokale eller coworkingplasser kan også redusere utbrenthet, stress og psykisk uro, var resultatene fra en studie(10).
Gail Kinman, professor i yrkeshelsepsykologi ved University of Bedfordshire, påpeker at stress som følge av pendling kan være en betydelig belastning på mange ansatte, spesielt de som tar medisiner eller forsøker å ha et familieliv ved siden av karrieren.
Forskning viser at 33 prosent av personer med lang pendlevei (over 60 minutter hver vei) har større tilbøyelighet til å lide av depresjon. Det er 40 prosent mer sannsynlig at de har økonomiske bekymringer og 12 prosent mer sannsynlig at de rapporterer om problemer på grunn av jobbrelatert stress(11).
Mind(12) peker også på dette – store folkemengder på pendleruten kan være utrolig stressende, og pendling kan også være dyrt. Å fjerne dette stresset kan gi folk med psykiske helseproblemer et sårt tiltrengt pusterom.
Noe som fungerer for alle
Når det gjelder fjernarbeid, kan det hende ledere har behov for egnet opplæring. «Ledere har ikke alltid kompetansen som kreves for å støtte de ansatte», sier Almuth McDowall, seniorforeleser i organisasjonspsykologi ved Birkbeck, University of London. Hun peker på en «tilstedeværelseskultur», som måler jobbytelse etter antall timer ved skrivebordet, ikke kvaliteten på det endelige arbeidet. «Dette må endres», sier hun. «Noen ganger er forbedringene i psykisk velvære små fordi fleksibiliteten må implementeres på riktig måte».
Kinman er enig. «Enkelte ledere har problemer med å lede de ansatte fra avstand og tror fortsatt at tid ansikt til ansikt er mer produktivt, og at de ansatte vil sluntre unna hvis du ikke kan se at de faktisk gjør jobben», sier hun. «Det trengs mer opplæring for å hjelpe dem med å utvikle de nødvendige ferdighetene.»
Og intervensjoner må være systematiske, slik at stresselementer identifiseres og håndteres ved kilden», sier Kinman. «Vi må redusere kravene og øke kontroll og støtte. I siste instans må man hjelpe de ansatte til å utvikle tilstrekkelig robusthet til å håndtere kravene i jobben på en effektiv måte.»
Flere valgmuligheter
Når det gjelder fleksibelt arbeid, er det ikke sånn at det samme passer for alle, akkurat som med mental helse. For noen mennesker, spesielt de som synes det kan være vanskelig å skape sin egen struktur, er fleksibelt arbeid lite forlokkende.
«Det er veldig viktig å gi medarbeiderne valget om de ønsker å jobbe fleksibelt eller ikke, og at de kan velge sitt eget arbeidsmønster», sier professor Kinman. «Ikke alle ansatte vil ønske å jobbe fleksibelt. Noen foretrekker å jobbe fra arbeidsgiverens lokaler til faste tider hver dag. Kontroll og valgmuligheter over arbeidsmønstre er viktig for å kunne høste av fordelene med fleksibilitet.»
Forskning støtter dette: Det ser ut til at nøkkelen til bedre psykisk helse er at arbeidstakere kan ta sine egne beslutninger, snarere enn å ha ett enkelt «fleksibelt» alternativ som presenteres for dem.
Emily Reynolds er en prisbelønt frilansjournalist og forfatter av boken «A Beginner’s Guide to Losing Your Mind»
Kilder:
(1) https://www.mentalhealth.org.uk/statistics/mental-health-statistics-mental-health-work
(2) http://cochranelibrary-wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD008009/full
(3) https://kar.kent.ac.uk/28280/
(4) https://www.gov.uk/government/news/employers-urged-to-offer-flexible-working-to-support-mental-health-needs–2
(5) http://www.hse.gov.uk/statistics/causdis/stress/
(6) http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0020872815580045
(7) http://oem.bmj.com/content/early/2015/06/22/oemed-2014-102791.short
(8) https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/ntwe.12097
(9) http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1039856215608284
(10) http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0003122415622391
(11) https://www.independent.co.uk/news/business/news/long-commutes-work-employee-depression-obesity-productivity-workers-research-travel-a7749206.html
(12) https://www.mind.org.uk/information-support/tips-for-everyday-living/workplace-mental-health/types-of-work/#flexible
